De kom fra hele landet for å bygge nettverk, jobbe sammen, lære mer om organisasjonsarbeid og hvordan bistå kvinner som er utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold og kontroll. Målgruppen for de prosjektene og tiltakene som støttes av norske myndigheter er både irakiske kvinner bosatt i Irak og norske statsborgere/personer med oppholdstillatelse i Norge som er utsatt for trusler, vold og tvang mens de befinner seg i Irak. Disse kvinneorganisjasjonene er pådrivere for utvikling og endring av holdninger i de lokalsamfunnene der de arbeider, noe som oppnåes gjenom økt bevissthet omkring disse temaene.
Ambassaden i Amman – sentral aktør
De fleste prosjektene får bistand gjennom UD via ambassaden i Amman, og ett av prosjektene støttes av IMDi via Norsk Folkehjelp.
- For å bekjempe tvangsekteskap og bidra til endring og utvikling må vi jobbe på flere fronter samtidig. Håndteringen av enkeltsaker/konsulære saker som involverer norsk-irakiske kvinner og barn må ses i sammenheng med støtten til organisasjoner som jobber for å bedre kvinnens stilling og situasjon her i Irak, sier Runa Myrvold, integreringsrådgiver fra IMDi ved ambassaden i Amman.
Organisasjonene driver støttesentre som tilbyr både psykososial/medisinsk hjelp og juridisk bistand til kvinner. Her møter kvinner som er utsatt for overgrep fagpersoner som lytter og gir råd og veiledning i forhold til hvordan håndtere situasjonen. Dette er ikke krisesentre eller steder der kvinner kan bo, men her møter de forståelse fra sosialarbeidere, psykologer, advokater og andre kvinner som hjelper dem med å komme videre.
Veien videre må gå parallelt
Arbeidet for å få slutt på tvangsekteskap og annen æresrelatert vold og arbeidet for å bedre irakiske kvinners situasjon, er et langsiktig arbeid. Parallelt med en styrking av det sivile samfunnet i Irak er det behov for en styrking av de formelle myndighetsinstitusjonene i landet. Her bidrar norske myndigheter i samarbeid med andre lands myndigheter og det internasjonale samfunnet med kapasitetsbygging og opplæring av dommere, politi og påtalemyndigheter. Viktigheten av dette ble også synliggjort gjennom den alvorlige dommen som ble avsagt i Oslo tingrett i år. Her ble flere familiemedlemmer med norsk-irakisk bakgrunn dømt for å ha tvangsgiftet en nå 16 år gammel jente til en betydelig eldre fetter da hun var 13 år. Denne ”vielsen” fant sted i Norge. IMDis erfaring er at de fleste tvangsekteskapene – også de ulovlige inngåtte religiøse avtalene om ekteskap som involverer mindreårige – gjennomføres i Irak. For å få bukt med denne praksisen – som er ulovlig både i Norge og i Irak– er det derfor av stor betydning at slike saker anmeldes både i Norge og i Irak.